+

jeg hadde dratt til california md innstillingen om at ting skulle bli bedre. jeg så for meg månedene jeg hadde fremfor meg som en musikkvideo anno sommeren 2010- et forstadshus med hage, to etasjer, lavt under taket, garasje men ingen bil. kanskje vegg-til-veggteppe som gjorde lufta tung og innredningen mørk. kjøleskap og fryser med felles dør. jeg hadde lagt fra meg reisevesken min i et skap på sentralstasjonen i san fransisco sentrum, en primitiv bagasje bestående av en omfattende reiselektyre, rent undertøy, håndkle og tannbørste. jeg tok med meg lommeboka, la den i baklomma på buksene jeg hadde på meg og knøt den stripete bomullsgenseren rundt livet. kjøpte meg en sandwitch, en cola, deretter milkshake fra en spesialisert butikk, tydelig del av en kjede som jeg ikke kjente til- sterilt, disk i børstet stål, personale med uniformer. sugerørene var pakket inn i papir med logoen deres på. jeg tok med meg to. jeg gikk langs med en park som førte til en handlegate, gikk innom diverse butikker, kjøpte noen klær jeg tenkte kunne passe fint. en lilla tskjorte, tennissokker i forskjellige lengder og nyanser av grått, semskede, plommefargede adidassko. lurte på om jeg skulle kjøpe shorts, om menn gikk i sånt her, om menn barberte leggene sine. jeg satte meg på en krakk i ett av prøverommene hvor jeg hadde utsikt mot butikken. tror det var en adidas flagship-butikk. eller, vet ikke. bryr meg egentlig ikke. lente hodet inn i et hjørne, la hodet på skakke, mimet teksten til musikken fra høytalene, plystret høylytt under de delene jeg ikke kunne teksten, klappet med hendene. det var speil på alle veggene, jeg kunne se menneskene som gikk forbi i bakgrunnen, de så at jeg sang. noen sang med, en dame satte seg i prøverommet ovenfor meg, plasserte skoene hun skulle prøve på rekke bortover. flere par i forskjellige farger. (dette hadde vært en perfekt referanse til en miranda july-film eller novelle. jenta hadde en skikkelig kjedelig-søt stil, alla kul-søt styling i de filmene jeg aldri fikk sansen for) hun rettet seg så opp i ryggen og speilet seg i speilet jeg så meg selv i. jeg fortsatte å mime, håpet hun ville forsvinne snart, håpet på en eller annen veldig stygg setning, hvor jeg kunne legge ekstra trykk, enda tydeligere bevegelser med leppene mine. i steden spilte de california dreaming og hun tok på seg en lysende rød leppestift og begynte å synge med irl. da viste jeg henne fingeren og gikk. følte jeg ga cali dårlig førsteinntrykk. dårlig samvittighet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cauliflower