+-

nå er vi hjemme igjen

(fortsettelse følger)

-

jeg skriver om reisen
det er den jeg vokser på
jeg skriver dette
(og jeg lager en liste
over alle gater
jeg har gått, tegner koordinatene
inn i hånda mi og våkner opp med nye
avtrykk i ansiktet hver dag
det hender at lakenmerkene på
armen former egne kontinenter
eller at
jeg faktisk sitter i gule flyseter, de billigste jeg finner
på ryanair.com)

berlin tur-retur

-

samuel beckett i et solfylt tangier
han er avbildet gående
på et fortau (gatesmart)
iført lærsandaler
en tilsynelatende brun, langermet, men oppbrettet skjorte
en blå veske henger ved hofta hans
skyggen markerer seg oppover murveggen
solsikkefrø spyttes kontinuerlig ut
kanskje en intern konkurranse, om å gjøre og drive frøene lengst
bortover gaten
solbrune ben
grått hår
virker som han er på vei et sted

ser for meg at vi også kunne vært der
at vi går like bak ham
balanserende på fortauskanten
det ville vært et fint bilde
etterpå
hadde vi gått på markedet
kjøpt en stor/saftig vannmelon
satt oss på det stedet i byen
med best utsikt
vi hadde delt den i to og spist

+

vi hørte på king krule i en leilighet, alle lysene hadde gått, selv gatelyktene, de andre leilighetene i samme bygg eller i byggene på andre siden av gaten. det er ikke sikringen som hadde gått, det sjekket vi, og cd-spilleren virket. naboen sa at det ikke var strømmen. vi var bare godt samkjørte. vi hadde alle skiftet lyspærer samtidig, hadde skrudd på og av lysene samtidig. jeg vet det, for jeg kan, om jeg har døra fra badet ut i stua åpen, se vinduene i leiligheten på andre siden av gata i bakgrunnen av speilbildet mens jeg pusser tennene. da kan jeg se folk som gjør det samme, pusser tennene med åpen dør, som også ser ut på husene på andre siden av gata via baderomsspeilet. noen står på verandaene sine og tygge peppermynte eller sitronmelisseblader fra plantene i verandrakassene mens de røyker. alle trykker på lysbryteren samtidig. de som tar med seg røyken og en bunt sitronmelisse/mynte inn (fordi det begynner å bli kjølig) slår av lyset med albuen eller håndbaken.

etterhvert som syntet vårt begynte å vende seg til mørket (kattesyn) og vi kunne se knappene på cd-spilleren, tok vi ut king krule cd-en (som vi nå hadde spilt to ganger) og du ba meg holde den litt mens du fant frem coveret. det var helt stille mens du fant frem til det tomme king krule-coveret for så å finne frem til den neste cd-en (den vi skal sette på) og i mens kjørte en bil forbi (hørte jeg) og lyset fra frontlyktene lyste inn vinduet og reflektertes i cd-en jeg holdt. du fikk lyset fra cd-en i øynene og myste og jeg vipper den opp litt, slik at lyset treffer litt høyere, på hårstråene som står opp rundt skillen din (fordi du har litt bustete hår) og jeg håper at lyset vil reflekteres i håret ditt, men det gjør det ikke.

-

jeg har tenkt mye
på bananer i det siste
og 'bananer' er ingen metafor
jeg kjøpte tre stykker tidligere i dag
9 kr på rimi
tenker å spise én om dagen
som et eget rituale
kanskje etter jeg har løpt
eller noe
først skrelle den som på film
så spise den som på film
(ingen ekle lyder)
være sexy som på film
vil jo ikke at noen skal tenke
se, der går en apekatt,
et dyr
vil jo ikke at de skal tro
jeg driver med 'monkey business'
annet enn at jeg hadde trengt penger
til flere bananer, og
noen å dele dem med

+

jeg gjør meg klar til å løpe

a) 200 meter

b) 400 meter

c) 800 meter

etc

-

du nyser så høyt noen ganger
sier jeg og legger merke til
at snørret traff
rett under nike-logoen
på den grå collegegenseren din
dropper å nevne det
spiller vel ingen rolle
sier du og fortsetter å lese avisen,
artikkelen om utrydningstruede dyr
i amazonas eller australia
det er uansett stor avstand
mellom oss så klarer ikke å lese ordentlig
fra den andre enden av sofaen
ser på tv, en eller annen sitcom
før jeg svapper videre
fort over betalingskanalene
får meg bare til å tenke på om 'pornostjerner er lei seg'
eller om  'jeg er lei meg'

-

utenlandsreise

jeg har kommet til amerika
det er hele tiden inn og
ut av tomme lagerbygninger
garasjer fylt med etterlatte
eiendeler ingen lenger vil ha
men som tidligere var lysten
som oppstod mellom reolene i butikken
når man så 50% rabatt/avslag
på en søknad om videre oppholdstillatelse
jeg skriver en ny, søker
stillingen som lagerarbeider.

-

1 står halvnaken på badet og gjør meg til foran speilet (øver på ulike seanser i et mad tv-klipp jeg så på youtube, bootyshaker etc.) til jeg blir flau mens jeg venter på at badekaret skal fylles opp.
2 tar av meg trøya og trusa. forsøker og plumpe forsiktig oppi, men skvulper likevel litt over kanten.
3 ligger og lytter til lyden av lenka til proppen som glir over bånn når jeg leker med den med tærne mine.
4 er ubehagelig varm etterpå og gidder ikke å surre håret mitt inn i et håndkle (ala turban). lar det
5 heller dryppe strekningen badet - soverommet og tiden det tar fra å stå naken mellom to skapdører på soverommet til
6 jeg sitter foran macen og googler 'rosinfingre'.

+

De som legger seg på stranden for å sole seg er t-a-p-e-r-e. Det er mange som har prøvd å si det før meg uten å lykkes. Bare fordi de er feige jævler. Beck prøvde litt å si det i en video en gang (men vanskelig å vite om det var Beck eller regissøren Michel Gondry som var hjernen bak dette, bare ville legge skylda over på noen andre). Husker ikke sangen, men Beck løper rundt på en strand ikledd dress, skremmer måker. Eller, det begynner med at han først sitter på et kontor – så flyttes kontoret ut på stranda. Så glemmes kontoret, og det er bare Beck, strand, måker. (Og noen barn. Skjønner ikke.)

Beck og jeg tok forresten en hel masse drugs en kveld for en stund tilbake. Det var før Charlotte Gainsbourg og samtaler om kirsebærblomster i Kyoto. (Ok, intervjuet i i-D. Det var ikke jeg som skrev det, jeg er fortsatt bitter. Fuck Beck. Minus det med strendene, da.) Beck og jeg hørte på God Only Knows av Dirty Beaches. En dårlig coverversjon, vi fant den opp, imiterte de lyse vokalene. Gikk middels pluss etter planen. Vi danset i sanden, Beck og jeg. Vi lekte spaca, så lost (så prison break hehe), så urbane hippier som vil finne seg selv til tross for lav motivasjon. Neste dag skrev jeg en kronikk hvor jeg stilte meg kritisk til meg selv og oppførselen min den siste uka. Beck ble dritsur og mente han «mista trua» (søkte det opp på Urban Dictionary, men det fantes ikke på engelsk. Kanskje han hadde flere norske venner enn bare meg)

-


takk for blurb

+

paris hilton to my mom: "i'm so happy to be your daughter!"
paris hiltons mom: "me too!"

two people crying (as in 'skrike høyt og frustrert og sint') to me at skype (at the same time) because they see my rothko painting in the background of the room where i sit, wanting to swap it for one good and one not-so-good mixtape they showed me a couple of days ago, but i think they forgot.

karen blixen crying to me on the phone, jealous of tao lin

olafur eliasson says something about sophie calle being rude to him at the golden-globe dinner, and that he has told the same story to sasha pivaroviva a while ago, and waited ten minutes to tell her he was the one acting rude and it was all because sophie won the hasselblad prize and he didnt, and he waited (about) ten minutes with telling sasha this to see her reaction, but was so hung-up with his own formulation (and her front teeth) that he forgot noticing her response

eating sushi with pharrell and marcel castermiller, and marcel, who only likes the bites with 'the pink fish', ends up eating all of mine bites with pink fish and all of pharrels bites with pink fish and says he dont have to pay because he is a model and its big when he eats and says he has to go to the bathroom and while he is leaving the table, pharrell tries to pinch me on the nose with his chopsticks and with a sexy facial expression he point at marcels back (going towards the toilet) with the free hand and says 'a bitch named what now'

after having sex with douglas adams, he pulls the sheets over our heads and whispers something to me while i pretend being asleep and he slowly goes over to talk to himself instead

+

mens vi gikk langs hyllene med hermetikk, suprte hun hvordan det gikk med meg- generelt, på jobben, med damene. om jeg hadde hatt noen samtaler i det siste jeg ville fortelle om, i det minste hvilke temaer som hadde engasjert meg. jeg svarte at det virket som man for tiden lett kunne føle seg litt alene, på mange forskjellige måter. for noen uker siden hadde jeg hatt en samtale med en mann som fortalte meg om hvordan dét å ikke bli sett, gjorde noe med dine sosiale behov, som igjen kunne forandre livvsstilen din drastisk. jeg fortalte henne dette som om det skulle vært mine egne ord. hun stoppet opp og lente seg mot disken med appelsiner og smilte litt. 'jeg vet hvordan du har det.' hun tok en appelsin og skrelte den med en hånd, den hun ikke allerede holdt pakkene med fersk-gjær i. det sto en liten sky av hvitt støv opp fra innsiden av appelsinslallet, som la seg over hånden hennes. hun delte appelsinen i to. i midten vokste det fram en liten appelsin, som et foster inni den voksne appelsinkroppen. hun pillet appelsinfosteret ut av voksenkroppen og ga det til meg. resten av appelsinen la hun tilbake, men plukket med seg noen uskrellede i en gjennomsiktig plastpose. appelsinene hun valgte var kulerunde. man kunne se at de hadde tykt skall og var helt passe modne: de skulle kjøpes akkurat i dag, ikke før og ikke senere.

'noen ganger spiser jeg bare appelsiner. det kan gå flere dager hvor jeg ikke spiser annet. jeg tar ofte vare på skallet og legger det i vinduskarmen. da lukter det så godt. baker jeg brød og det er sterk sol på kjøkkenet, smaker faktisk brødet litt appelsin. det er ikke så veldig godt, men jeg liker tanken.'

-

vi står opp, skriver teite e-poster og om kvelden har vi dobbelt så mange
sier marina abramovic på youtube



-

vi hadde tatt en pause begge to

-

jeg elsker anførselstegn
'jeg' elsker anførselstegn
jeg 'elsker' anførselstegn
jeg elsker 'anførselstegn'

+

eldre mann m datter v kjøkkenbordet, hun trommer lett på bordplaten, (metall, stål i kantene, mørkt, lakkert tre innover) han i vinduskarmen. han har dyppet hendene sine i (lys, klar) pulverisert rosafarge, hun m blåaktige hender, pga bruk av medisiner som forårsaker dårlig blodsirkulasjon som bivirkning. (noen ganger likhender) mannens hender smitter av- forårsaker rosa flekker i den hvitmalte vinduskarmen. afrikansk rytme evt.

+

blöder näsblod på jumpan

legger meg på på garderobegulvet og skriver tekstmelding: blør neseblod på sats. det er små blodflekker på den hvite lacostetoppen min og blod på de hvite øreproppene.

får svar

svarer
nå har det stoppet da (det är slut)

jazz i garderoben

+-

kapittel to: isabell åpner en ny pakke paracet og plopper ut alle på et mørkt tregulv, sier hun liker lyden, lager forskjellige mønstre av dem.

forsøker å skrive navnet sitt: i s a b e. har ikke nok piller, så hun jukser og bruker to q-tips hun finner på gulvet som l l. etterpå går hun inn på kjøkkenet og finner fram et stort glass, setter seg på kjøkkenbenken og drikker et glass vann for hver paracet hun svelger. det kommer skvulpelyder fra magen hennes i det hun dumper ned fra benken.

hun legger seg på gulvet, på den tomme pilleinnpakningen, og uffer seg, sier det der var en hundrings rett i dass. rett ut av vinduet korrigerer jeg. jeg legger hodet mitt på magen hennes med øret mot navnet og hører romlelydene, ler litt, knipser en rytme. romlelydene blir etter hvert så høye at jeg hysjer lavt på henne, men jeg tror ikke hun hører meg.

-

i dag var jeg en del av en større bevegelse. jeg kaller den

når alle som tar toget går av på siste holdeplass og alle vil fortest mulig frem så det egentlig ikke er plass til meg men allikevel blir jeg revet med fordi dama som går foran meg har klart å hekte vesken sin i min og nå går vi sammen gjennom en tunnel og opp en trapp og lydnivået på ipoden min er alt for høyt og en mann som gjesper har dårlig ånde og det er press fra alle kanter-bevegelsen

(leses kjempefort)

-

hva slags materiale er det?
melk som er utgått på dato, overmodne grønnsaker og epler som falt fra trærne for lenge siden.

hvor?
på kjøkkenet i leiligheten. vi hadde ikke vært hjemme på flere uker. noen hadde brutt seg inn.

hvem?
sikkert sigøynere. folk som bor i campingvogn. menn med gullenker rundt halsen og unger som går med slitte joggiser på rundgang. tigger alltid gatelangs, repeterer seg selv i det uendelige: please.

hva så?
vi kom hjem og var slitne etter den lange reisen, ville bare gå og legge oss. sove i tjuefire timer, men vi måtte først rydde opp: gamle aviser, ubetalte regninger, papirmateriale overalt, knust glass. det hele minnet om noe vi hadde sett på tv en gang.


+

droppet turen hjemom for å spise italiens pølsegryte (tomatbasert)
for heller å dra på noe
viste seg å være nach
klokken åtte om kvelden
tror jeg sovna i den stripete sofaen
i stjernemønstret genser
dette er mismatch tenkte jeg
sjekka facebook på mobilen under jevnlige dobesøk
hvem har tatt vinen min-tankerekka

-

lei av longboard
jeg er good girl gone bad
nå har jeg bestemt meg for å gå til
anskaffelse av et rullebrett
håper du ikke tenker at jeg er
slightly retarded som spør, men tenkte vel
at det ikke skader
ingen som dør av det så
vil du rulle med meg
eller
lære meg å rulle

+

jeg leter etter liten hybel ved idrettsplassen ved ila skole
mest bruker jeg dagene til å henge der
som jenta
med de åtte gutta
som jeg har ønsket meg siden jeg var ti
å drikke pepsi i vinduskarmen
vi roper ned til de andre
at de må komme opp
kom opp, vi drikker pepsi
fra en halvannenliters
kommer dere ikke nå går kullsyren ut

fra vinduet har to stk plass til å sitte og se ned (og bli sett)
på at de andre skater
jeg hører at asfalten er jevn
lyden av rullinga tilsier at asfalten er jevn
noen roper at de fikk tyggis i hjulet
tror det var han med den blå capsen

noen i leiligheten har en klokke som lager en lysflekk på veggen
har ingen bilder ennå
nyinnflytta
bare åtte gutter men capser i forskjellige farger
flest blå da

først løper man opp trappene (fire etasjer)
tar seg en pepsi
hvem gikk i dusjen
han med rød caps, han var så svett
åja, han søte

skater vi ned trappeoppgangen blir det leven
jeg får ikke naboklager
alle er vanligvis på jobb/i barnehagen
om kveldene er vi ikke hjemme
kanskje jeg burde få halv husleie
jeg kan leie bort rommet om nettene
til en som vil snope middagsrester
pusle rundt
gi meg bedre råd
gi meg pengene til et nytt skateboard
noen nye cder
en egen caps

-

en jente på skolen hadde skikkelig fett hår i dag
trodde det bare var vått, at hun hadde hatt gym og etterpå dusja
men nei
det var så fett
at jeg forestiller meg at hun er
en som kjøper pommes-frites og tar med hjem
henter ketchup, salt og cola (ekte vare) på kjøkkenet før
hun går inn på soverommet
som allerede flyter over av
brusbegre og halvspiste
cheeseburgere til ti kroner på mcdonalds
syns bedre i dagslys tror jeg
rullgardina er vel fortsatt nede
hun trives i mørket, dessuten: lyset
fra tven gjør at hun ser nok til
å salte pommesfritesen riktig
spise opp alt sammen
slikke seg på fingrene
én etter én
for så å dra håret bak
i en stram hestehale
så hun kan late som
ingenting og begynne
på leksene

-

dette diktet leses alt for fort

-

om alt annet skjærer seg kan jeg alltids bli se & hør-kjendis. jeg kan
1 selge historien om den gangen livet mitt ble en tragedie: blokka jeg bodde i brant ned. jeg hadde en helt spesiell glansbilde-samling som sammen med barndommen min gikk opp i røyk.
2 gifte meg med en rik og mye eldre mann (stordalen kanskje). kommer sikkert til å skape spekulasjoner og snakk om hvilke motiver jeg hadde for ekteskapet.
3 være deltager i et reality-show (big brother/paradise hotel/hva er best?) og ligge med en annen deltager (all pr er god pr)
4 lage en one-hit-wonder basert på en kroppsdel. for eksempel kalle den 'my ass is okay', til nød kan 'my legs are okay' gå
5 bli president i usa
(eventuelt bare satse på at ingenting skjærer seg)

+

rydda her om dagen
kvittet meg med en god del ting
hang opp en ny plakat på veggen
eller, det kan vel ikke regnes som en plakat
det er et bilde, ganske stort, trykket på tynt avispapir
om bluetaggen ikke sitter godt nok, våkner jeg kanskje om natta av at den faller ned
du kan se for deg lyden
at det folder seg sammen og glir nedover veggen og brer seg over skrivebordet eller alvar aaltokrakken
den står nesten alltid plassert rett under
ved siden av stablene med blader, cder og erin brockovich på vhs øverst
som om det er meningen at den står der for å ta imot
hadde en lignende plakat før

+

jeg hadde dratt til california md innstillingen om at ting skulle bli bedre. jeg så for meg månedene jeg hadde fremfor meg som en musikkvideo anno sommeren 2010- et forstadshus med hage, to etasjer, lavt under taket, garasje men ingen bil. kanskje vegg-til-veggteppe som gjorde lufta tung og innredningen mørk. kjøleskap og fryser med felles dør. jeg hadde lagt fra meg reisevesken min i et skap på sentralstasjonen i san fransisco sentrum, en primitiv bagasje bestående av en omfattende reiselektyre, rent undertøy, håndkle og tannbørste. jeg tok med meg lommeboka, la den i baklomma på buksene jeg hadde på meg og knøt den stripete bomullsgenseren rundt livet. kjøpte meg en sandwitch, en cola, deretter milkshake fra en spesialisert butikk, tydelig del av en kjede som jeg ikke kjente til- sterilt, disk i børstet stål, personale med uniformer. sugerørene var pakket inn i papir med logoen deres på. jeg tok med meg to. jeg gikk langs med en park som førte til en handlegate, gikk innom diverse butikker, kjøpte noen klær jeg tenkte kunne passe fint. en lilla tskjorte, tennissokker i forskjellige lengder og nyanser av grått, semskede, plommefargede adidassko. lurte på om jeg skulle kjøpe shorts, om menn gikk i sånt her, om menn barberte leggene sine. jeg satte meg på en krakk i ett av prøverommene hvor jeg hadde utsikt mot butikken. tror det var en adidas flagship-butikk. eller, vet ikke. bryr meg egentlig ikke. lente hodet inn i et hjørne, la hodet på skakke, mimet teksten til musikken fra høytalene, plystret høylytt under de delene jeg ikke kunne teksten, klappet med hendene. det var speil på alle veggene, jeg kunne se menneskene som gikk forbi i bakgrunnen, de så at jeg sang. noen sang med, en dame satte seg i prøverommet ovenfor meg, plasserte skoene hun skulle prøve på rekke bortover. flere par i forskjellige farger. (dette hadde vært en perfekt referanse til en miranda july-film eller novelle. jenta hadde en skikkelig kjedelig-søt stil, alla kul-søt styling i de filmene jeg aldri fikk sansen for) hun rettet seg så opp i ryggen og speilet seg i speilet jeg så meg selv i. jeg fortsatte å mime, håpet hun ville forsvinne snart, håpet på en eller annen veldig stygg setning, hvor jeg kunne legge ekstra trykk, enda tydeligere bevegelser med leppene mine. i steden spilte de california dreaming og hun tok på seg en lysende rød leppestift og begynte å synge med irl. da viste jeg henne fingeren og gikk. følte jeg ga cali dårlig førsteinntrykk. dårlig samvittighet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cauliflower

+

(del en)

det ble min ukentlige tur ut, jeg spaserte langs elva og hørte på musikk, ettersom jeg aldri gjorde det når jeg var inne i leiligheten. aukustikken der var fantastisk, en toppetasje som lå høyere enn alle bygårdene rundt. om jeg skrudde på musikk, ville jeg etterlate meg noen annen form for lyd enn de endeløse monologene jeg holdt med meg selv, og lyden av at jeg tappet i badekaret. jeg var sikker på at aukustikken kom til å ødelegges. jeg ville ikke slippe taket om den, jeg gikk rundt med en frykt om at hviken som helst annen form for lyd ville sette seg i klærne, i teppene, støvpartiklene som man så at lå tett i lufta når sola skinte på, at jeg ville legge merke til det, bli gjort oppmerksom på det hver gang jeg kom gikk inn døra.

for noen måneder siden, da det var så sterk sol på den tiden av dagen da lyset halvveis stakk over hustakene på bygningene rundt, og etterlot seg en konsentrert, gul stripe på veggen hvor den store skinnlenestolen (som kunne grense til liten toseters sofa) sto plassert. jeg satte meg i stolen, myste litt, tok et blad som lå innen rekkevidde og holdt det som en skerm foran fjeset. jeg viftet litt med det i den gule lufta foran meg, som var tykk av støv, og så hvordan støvkornene virvlet opp og lagde mønstre. om jeg lukket øynene, ville det være en helt spesiel lyd der. jeg kunne snakke litt til meg selv, si en hvilken som helst setning i vanlig stemmeleie, for så å lukke øynene og kjenne på lyden som satt seg i klokken fire tretti i midten av september-lufta. jeg kunne, i ukene fremover, sette meg der et par timer hver ettermiddag, snakke til megselv med jevne mellomrom, for så å kjenne på hvordan lyden ble liggende i lufta. denne hobbyen gjorde meg ekstremt solbrun, og da jeg først ble oppmerksom min bronsefargede hudtone, ble jeg flau, og kom inn i en periode hvor jeg ikke turte å omgås mennesker. jeg fant det i tillegg umulig å flytte meg vekk fra lenestolen, jeg ville ikke greie tanken på å slippe dette ut av rekkevidde. jeg ville ikke risikere å miste gjennklangen fra min egen prat, som kunne ligge igjen i lufta i minutter etterpå. hvis jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til, kunne jeg sette meg i stolen en hel ettermiddag og vente på dette lyset. senere ville jeg ta et bad og se på de intenst solbrune fingrene mine bli mer og mer skrukkete av vannet. tanken på at de til slutt ville se ut som svisker om jeg ikke forandret livsstilen min, fikk meg til å gå opp av badekaret med en gang. isteden ble jeg stående å se meg selv i speilet og lette etter antydninger av rosinhud- på albuene, fjeset halsen, i nakken.