+

blöder näsblod på jumpan

legger meg på på garderobegulvet og skriver tekstmelding: blør neseblod på sats. det er små blodflekker på den hvite lacostetoppen min og blod på de hvite øreproppene.

får svar

svarer
nå har det stoppet da (det är slut)

jazz i garderoben

+-

kapittel to: isabell åpner en ny pakke paracet og plopper ut alle på et mørkt tregulv, sier hun liker lyden, lager forskjellige mønstre av dem.

forsøker å skrive navnet sitt: i s a b e. har ikke nok piller, så hun jukser og bruker to q-tips hun finner på gulvet som l l. etterpå går hun inn på kjøkkenet og finner fram et stort glass, setter seg på kjøkkenbenken og drikker et glass vann for hver paracet hun svelger. det kommer skvulpelyder fra magen hennes i det hun dumper ned fra benken.

hun legger seg på gulvet, på den tomme pilleinnpakningen, og uffer seg, sier det der var en hundrings rett i dass. rett ut av vinduet korrigerer jeg. jeg legger hodet mitt på magen hennes med øret mot navnet og hører romlelydene, ler litt, knipser en rytme. romlelydene blir etter hvert så høye at jeg hysjer lavt på henne, men jeg tror ikke hun hører meg.

-

i dag var jeg en del av en større bevegelse. jeg kaller den

når alle som tar toget går av på siste holdeplass og alle vil fortest mulig frem så det egentlig ikke er plass til meg men allikevel blir jeg revet med fordi dama som går foran meg har klart å hekte vesken sin i min og nå går vi sammen gjennom en tunnel og opp en trapp og lydnivået på ipoden min er alt for høyt og en mann som gjesper har dårlig ånde og det er press fra alle kanter-bevegelsen

(leses kjempefort)

-

hva slags materiale er det?
melk som er utgått på dato, overmodne grønnsaker og epler som falt fra trærne for lenge siden.

hvor?
på kjøkkenet i leiligheten. vi hadde ikke vært hjemme på flere uker. noen hadde brutt seg inn.

hvem?
sikkert sigøynere. folk som bor i campingvogn. menn med gullenker rundt halsen og unger som går med slitte joggiser på rundgang. tigger alltid gatelangs, repeterer seg selv i det uendelige: please.

hva så?
vi kom hjem og var slitne etter den lange reisen, ville bare gå og legge oss. sove i tjuefire timer, men vi måtte først rydde opp: gamle aviser, ubetalte regninger, papirmateriale overalt, knust glass. det hele minnet om noe vi hadde sett på tv en gang.


+

droppet turen hjemom for å spise italiens pølsegryte (tomatbasert)
for heller å dra på noe
viste seg å være nach
klokken åtte om kvelden
tror jeg sovna i den stripete sofaen
i stjernemønstret genser
dette er mismatch tenkte jeg
sjekka facebook på mobilen under jevnlige dobesøk
hvem har tatt vinen min-tankerekka

-

lei av longboard
jeg er good girl gone bad
nå har jeg bestemt meg for å gå til
anskaffelse av et rullebrett
håper du ikke tenker at jeg er
slightly retarded som spør, men tenkte vel
at det ikke skader
ingen som dør av det så
vil du rulle med meg
eller
lære meg å rulle

+

jeg leter etter liten hybel ved idrettsplassen ved ila skole
mest bruker jeg dagene til å henge der
som jenta
med de åtte gutta
som jeg har ønsket meg siden jeg var ti
å drikke pepsi i vinduskarmen
vi roper ned til de andre
at de må komme opp
kom opp, vi drikker pepsi
fra en halvannenliters
kommer dere ikke nå går kullsyren ut

fra vinduet har to stk plass til å sitte og se ned (og bli sett)
på at de andre skater
jeg hører at asfalten er jevn
lyden av rullinga tilsier at asfalten er jevn
noen roper at de fikk tyggis i hjulet
tror det var han med den blå capsen

noen i leiligheten har en klokke som lager en lysflekk på veggen
har ingen bilder ennå
nyinnflytta
bare åtte gutter men capser i forskjellige farger
flest blå da

først løper man opp trappene (fire etasjer)
tar seg en pepsi
hvem gikk i dusjen
han med rød caps, han var så svett
åja, han søte

skater vi ned trappeoppgangen blir det leven
jeg får ikke naboklager
alle er vanligvis på jobb/i barnehagen
om kveldene er vi ikke hjemme
kanskje jeg burde få halv husleie
jeg kan leie bort rommet om nettene
til en som vil snope middagsrester
pusle rundt
gi meg bedre råd
gi meg pengene til et nytt skateboard
noen nye cder
en egen caps

-

en jente på skolen hadde skikkelig fett hår i dag
trodde det bare var vått, at hun hadde hatt gym og etterpå dusja
men nei
det var så fett
at jeg forestiller meg at hun er
en som kjøper pommes-frites og tar med hjem
henter ketchup, salt og cola (ekte vare) på kjøkkenet før
hun går inn på soverommet
som allerede flyter over av
brusbegre og halvspiste
cheeseburgere til ti kroner på mcdonalds
syns bedre i dagslys tror jeg
rullgardina er vel fortsatt nede
hun trives i mørket, dessuten: lyset
fra tven gjør at hun ser nok til
å salte pommesfritesen riktig
spise opp alt sammen
slikke seg på fingrene
én etter én
for så å dra håret bak
i en stram hestehale
så hun kan late som
ingenting og begynne
på leksene

-

dette diktet leses alt for fort

-

om alt annet skjærer seg kan jeg alltids bli se & hør-kjendis. jeg kan
1 selge historien om den gangen livet mitt ble en tragedie: blokka jeg bodde i brant ned. jeg hadde en helt spesiell glansbilde-samling som sammen med barndommen min gikk opp i røyk.
2 gifte meg med en rik og mye eldre mann (stordalen kanskje). kommer sikkert til å skape spekulasjoner og snakk om hvilke motiver jeg hadde for ekteskapet.
3 være deltager i et reality-show (big brother/paradise hotel/hva er best?) og ligge med en annen deltager (all pr er god pr)
4 lage en one-hit-wonder basert på en kroppsdel. for eksempel kalle den 'my ass is okay', til nød kan 'my legs are okay' gå
5 bli president i usa
(eventuelt bare satse på at ingenting skjærer seg)

+

rydda her om dagen
kvittet meg med en god del ting
hang opp en ny plakat på veggen
eller, det kan vel ikke regnes som en plakat
det er et bilde, ganske stort, trykket på tynt avispapir
om bluetaggen ikke sitter godt nok, våkner jeg kanskje om natta av at den faller ned
du kan se for deg lyden
at det folder seg sammen og glir nedover veggen og brer seg over skrivebordet eller alvar aaltokrakken
den står nesten alltid plassert rett under
ved siden av stablene med blader, cder og erin brockovich på vhs øverst
som om det er meningen at den står der for å ta imot
hadde en lignende plakat før

+

jeg hadde dratt til california md innstillingen om at ting skulle bli bedre. jeg så for meg månedene jeg hadde fremfor meg som en musikkvideo anno sommeren 2010- et forstadshus med hage, to etasjer, lavt under taket, garasje men ingen bil. kanskje vegg-til-veggteppe som gjorde lufta tung og innredningen mørk. kjøleskap og fryser med felles dør. jeg hadde lagt fra meg reisevesken min i et skap på sentralstasjonen i san fransisco sentrum, en primitiv bagasje bestående av en omfattende reiselektyre, rent undertøy, håndkle og tannbørste. jeg tok med meg lommeboka, la den i baklomma på buksene jeg hadde på meg og knøt den stripete bomullsgenseren rundt livet. kjøpte meg en sandwitch, en cola, deretter milkshake fra en spesialisert butikk, tydelig del av en kjede som jeg ikke kjente til- sterilt, disk i børstet stål, personale med uniformer. sugerørene var pakket inn i papir med logoen deres på. jeg tok med meg to. jeg gikk langs med en park som førte til en handlegate, gikk innom diverse butikker, kjøpte noen klær jeg tenkte kunne passe fint. en lilla tskjorte, tennissokker i forskjellige lengder og nyanser av grått, semskede, plommefargede adidassko. lurte på om jeg skulle kjøpe shorts, om menn gikk i sånt her, om menn barberte leggene sine. jeg satte meg på en krakk i ett av prøverommene hvor jeg hadde utsikt mot butikken. tror det var en adidas flagship-butikk. eller, vet ikke. bryr meg egentlig ikke. lente hodet inn i et hjørne, la hodet på skakke, mimet teksten til musikken fra høytalene, plystret høylytt under de delene jeg ikke kunne teksten, klappet med hendene. det var speil på alle veggene, jeg kunne se menneskene som gikk forbi i bakgrunnen, de så at jeg sang. noen sang med, en dame satte seg i prøverommet ovenfor meg, plasserte skoene hun skulle prøve på rekke bortover. flere par i forskjellige farger. (dette hadde vært en perfekt referanse til en miranda july-film eller novelle. jenta hadde en skikkelig kjedelig-søt stil, alla kul-søt styling i de filmene jeg aldri fikk sansen for) hun rettet seg så opp i ryggen og speilet seg i speilet jeg så meg selv i. jeg fortsatte å mime, håpet hun ville forsvinne snart, håpet på en eller annen veldig stygg setning, hvor jeg kunne legge ekstra trykk, enda tydeligere bevegelser med leppene mine. i steden spilte de california dreaming og hun tok på seg en lysende rød leppestift og begynte å synge med irl. da viste jeg henne fingeren og gikk. følte jeg ga cali dårlig førsteinntrykk. dårlig samvittighet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cauliflower

+

(del en)

det ble min ukentlige tur ut, jeg spaserte langs elva og hørte på musikk, ettersom jeg aldri gjorde det når jeg var inne i leiligheten. aukustikken der var fantastisk, en toppetasje som lå høyere enn alle bygårdene rundt. om jeg skrudde på musikk, ville jeg etterlate meg noen annen form for lyd enn de endeløse monologene jeg holdt med meg selv, og lyden av at jeg tappet i badekaret. jeg var sikker på at aukustikken kom til å ødelegges. jeg ville ikke slippe taket om den, jeg gikk rundt med en frykt om at hviken som helst annen form for lyd ville sette seg i klærne, i teppene, støvpartiklene som man så at lå tett i lufta når sola skinte på, at jeg ville legge merke til det, bli gjort oppmerksom på det hver gang jeg kom gikk inn døra.

for noen måneder siden, da det var så sterk sol på den tiden av dagen da lyset halvveis stakk over hustakene på bygningene rundt, og etterlot seg en konsentrert, gul stripe på veggen hvor den store skinnlenestolen (som kunne grense til liten toseters sofa) sto plassert. jeg satte meg i stolen, myste litt, tok et blad som lå innen rekkevidde og holdt det som en skerm foran fjeset. jeg viftet litt med det i den gule lufta foran meg, som var tykk av støv, og så hvordan støvkornene virvlet opp og lagde mønstre. om jeg lukket øynene, ville det være en helt spesiel lyd der. jeg kunne snakke litt til meg selv, si en hvilken som helst setning i vanlig stemmeleie, for så å lukke øynene og kjenne på lyden som satt seg i klokken fire tretti i midten av september-lufta. jeg kunne, i ukene fremover, sette meg der et par timer hver ettermiddag, snakke til megselv med jevne mellomrom, for så å kjenne på hvordan lyden ble liggende i lufta. denne hobbyen gjorde meg ekstremt solbrun, og da jeg først ble oppmerksom min bronsefargede hudtone, ble jeg flau, og kom inn i en periode hvor jeg ikke turte å omgås mennesker. jeg fant det i tillegg umulig å flytte meg vekk fra lenestolen, jeg ville ikke greie tanken på å slippe dette ut av rekkevidde. jeg ville ikke risikere å miste gjennklangen fra min egen prat, som kunne ligge igjen i lufta i minutter etterpå. hvis jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til, kunne jeg sette meg i stolen en hel ettermiddag og vente på dette lyset. senere ville jeg ta et bad og se på de intenst solbrune fingrene mine bli mer og mer skrukkete av vannet. tanken på at de til slutt ville se ut som svisker om jeg ikke forandret livsstilen min, fikk meg til å gå opp av badekaret med en gang. isteden ble jeg stående å se meg selv i speilet og lette etter antydninger av rosinhud- på albuene, fjeset halsen, i nakken.


+-

men skal den være fra begge to? mailen? må jo det
hvis ikke blir det brandykvelder alene
i mørke barer
alkoholisme
depresjonen
den store depresjonen remix
ja fra begge!
den store remixen (depresjonen)
den deprimerte store (remix)
overvektig
usunn livsstil
lite aktivitet
mye tvtitting
kviser
transefett
ew
flekker på alle klær
må slutte med den sukrede brusen, begynne å drikke PEPSI MAX
emmen lukt i skinnlenestolen
katta dæva
i fjor
fikk kreftsvulster i nakken
rip assa
emmen hahahah
under sofaputa
og fant den ikke
før den hadde ligget der i
to mnd
etter tjue nærmest mentalt inaktive år
funket ikke hjernen
så hans første tanke ble
hvordan skal jeg tenke
hvordan skal jeg prioritere
det ble noe stort av han
kjøpte seg ergometersykkel til slutt
mot sin egen vilje
hahahh
nye nike-tights
grunnet sterk oppfordring fra forleggeren
en størrelse for liten
visste ikke hvor han skulle plassere den
sykkelen altså
tightsen hang han på tørkestativet
på kjøkkenet
(emma nå må du skrive kjønn og kultur skjønneru)
han kunne også legge nyvaskede tallerkner oppå tørkestativet
hahaha
jeg ler
men siden han ikke hadde prioritert husholdning når det kommer til tankerekken, visste han ikke lengre hvordan man tok oppvask
han døde to år senere
drakk zalo
rett fra flaska
en fyr han hadde invitert på pepsi-fest hadde stjålet med seg alle glassene
(fortsatt bitter)
kan jeg legge ut dette?
ubehandla eller hvs man sier
JA
legg ut hva du vil
ja
ubearbeidet
(:
;p
(-:
*

-

han dynasty pt.1 (hype williams)
bestemor sitter med bena i kors i stolen sin og gynger så vidt
frem og tilbake mens hun ynker seg
får lyst til å si at henne ligner en gris
at hun ikke kan holde på sånn
ta. deg. sammen.
tenker jeg og slenger
bena på bordet før jeg
hører en sang på repeat
repeat repeat repeat

+

hører på musikken som minner om karin anno våren 2010 oh my så fint

+ -

i går gikk vi på den bare asfalten
snøen i grøftekanten hadde begynt å smelte
sammen med hundebæsjen
alt vi gjør blir jo til dikt
nei, alt vi gjør blir til bæsj

-

et avlangt rom, ganske lite.
en mild, søtlig eim av frukt-te, epleskrotter og kroppslukt.
en seng uten ramme, men med hvitt laken og sengetøy.
en liten hylle over senga med noen gamle cder ala spice girls og fransk elektronika, en rosa bok av sophie calle og en lydbok (elskede sputnik) jeg aldri klarte å høre ferdig.
en liten og hvit ikea-pult plassert ved det eneste vinduet.
pulten bærer bøker som står i stabler bærer skrivesaker bærer noen ganger kopper og melkeglass.
et lite nattbord med noen kronestykker, tyggispakke, nøkler og flere bevis på at jeg drikker kaffe.
en matpakke jeg aldri spiste opp.
en stol jeg fikk av en tidligere lærer fordi henne sa den var for fin til å kaste og jeg sa meg enig i det.
en stålampe med en lyspære som jeg tror snart går.
lyset er fluoriserende og minner mest om elektrisk lys i ørkenen (kanskje et sted i amerika)

-

i dag da jeg gikk til skolen
så jeg to tømmermenn på et område strippet for trær
og jeg tenkte
'lurer på hvordan det hadde vært for meg å bli tømmermann'
hardt, fysisk arbeid mandag til fredag
være praktisk anlagt, rasjonell med fokus på
å finne løsninger
sette meg på en stubbe (i skogkanten slik at man ser hvordan lyset trenger igjennom skogåpningen på den andre siden)
for å spise matpakke
drikke kaffe fra termos
helt alene
for bjørnen sover
elgen har dratt til bloksberg
tenkte jeg
kunne kanskje lekt skogens konge eller noe
(kom jeg på i biologitimen)






+

jeg hadde glemt at søppelsystemet streika, så jeg hadde ikke noe sted å kaste ting. det var søppel over alt. det hadde først lukta litt godt, mandarinskallover alt. nå lukter det mugg. blodige plaster og bomullsdotter på kanten av vasken. en tom barnetannkrem. noen hadde gjemt brukte tamponger og porno under senga.

-

jeg chatter samtidig som jeg spiser samtidig som jeg hører på alchemy - an index of possibilities samtidig som jeg tenker at det er søndag i dag og 'jeg hater at det er søndag i dag' samtidig som jeg forstår at ukedagene må gå sin gang akkurat som at solen gjør det samtidig som jeg drikker et glass med vann.

-

jeg spiser rødbeter
mest fordi jeg liker tanken på å skrive
at 'jeg spiser rødbeter'

+

jeg forstår og ønsker å fortsette
jeg forstår og ønsker derfor ikke å fortsette
jeg forstår ikke og ønsker likevel å fortsette
jeg forstår ikke og vet da ikke hva jeg skal trykke på (blir stressa)

+

hvem er +?

jeg tenker ofte at jeg vil filme meg selv når jeg gråter. om jeg kommer over filmene i ettertid blir jeg pinlig berørt, eller bare berørt, og sletter dem uten å en gang ha sett på dem.

i den siste videoen jeg la ut av meg selv, ser man på et punkt deler av rumpa mi. dette har jeg fått reaksjoner på. jeg har tidligere lagt ut en film av meg selv som 15-åring hvor jeg er naken, en film jeg ikke har fått noen videre reaksjoner på. 'hva er musikken?'

uten å telle vet jeg at jeg har opp imot 20.000 views, om ikke mer. jeg lurer sånn på hva folk tenker. på hvilket grunnlag konkluderer de hvem jeg er

i sted filmet jeg meg selv for å høre om mikrofonen greide å plukke opp lyden av at jeg tydge sørlandschips like godt som ørene mine. det funket overraskende bra.
eller om det kun var en forestilling.
eller om jeg hadde satt opp volumet.

jeg har filmer liggende på dataen som er finere enn noe jeg noen gang har publisert.


-

i dag løp jeg langt
og stemmen i mobiltelefonen
på applikasjonen nike + gps
sa det var ny rekord
og jeg tenkte først kult, så fett
så dusjet jeg lenge
lot kroppen/håret lufttørke.


+

jeg hører på john maus synge
jeg ønsker meg jakke fra prada

+

gikk på hotel havana
kjøpte fiskekaker
la de i kjøleskapet og spiste de dagen etter
da de var kalde
serverte megselv med potetbåter og capers
eksprimenterte med forskjellige sauser
sennepen jeg spiste til slutt ble den beste
den smakte av alle sausene jeg hadde spist tidligere