+

De som legger seg på stranden for å sole seg er t-a-p-e-r-e. Det er mange som har prøvd å si det før meg uten å lykkes. Bare fordi de er feige jævler. Beck prøvde litt å si det i en video en gang (men vanskelig å vite om det var Beck eller regissøren Michel Gondry som var hjernen bak dette, bare ville legge skylda over på noen andre). Husker ikke sangen, men Beck løper rundt på en strand ikledd dress, skremmer måker. Eller, det begynner med at han først sitter på et kontor – så flyttes kontoret ut på stranda. Så glemmes kontoret, og det er bare Beck, strand, måker. (Og noen barn. Skjønner ikke.)

Beck og jeg tok forresten en hel masse drugs en kveld for en stund tilbake. Det var før Charlotte Gainsbourg og samtaler om kirsebærblomster i Kyoto. (Ok, intervjuet i i-D. Det var ikke jeg som skrev det, jeg er fortsatt bitter. Fuck Beck. Minus det med strendene, da.) Beck og jeg hørte på God Only Knows av Dirty Beaches. En dårlig coverversjon, vi fant den opp, imiterte de lyse vokalene. Gikk middels pluss etter planen. Vi danset i sanden, Beck og jeg. Vi lekte spaca, så lost (så prison break hehe), så urbane hippier som vil finne seg selv til tross for lav motivasjon. Neste dag skrev jeg en kronikk hvor jeg stilte meg kritisk til meg selv og oppførselen min den siste uka. Beck ble dritsur og mente han «mista trua» (søkte det opp på Urban Dictionary, men det fantes ikke på engelsk. Kanskje han hadde flere norske venner enn bare meg)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar