De som legger seg på stranden for å sole seg er t-a-p-e-r-e. Det
er mange som har prøvd å si det før meg uten å lykkes. Bare fordi de er
feige jævler. Beck prøvde litt å si det i en video en gang (men
vanskelig å vite om det var Beck eller regissøren Michel Gondry som var
hjernen bak dette, bare ville legge skylda over på noen andre). Husker
ikke sangen, men Beck løper rundt på en strand ikledd dress, skremmer
måker. Eller, det begynner med at han først sitter på et kontor – så flyttes kontoret ut på stranda. Så glemmes kontoret, og det er bare Beck, strand, måker. (Og noen barn. Skjønner ikke.)
Beck og jeg tok forresten en hel masse drugs en kveld for en stund tilbake. Det var før
Charlotte Gainsbourg og samtaler om kirsebærblomster i Kyoto. (Ok,
intervjuet i i-D. Det var ikke jeg som skrev det, jeg er fortsatt
bitter. Fuck Beck. Minus det med strendene, da.) Beck og jeg hørte på
God Only Knows av Dirty Beaches. En dårlig coverversjon, vi fant den
opp, imiterte de lyse vokalene. Gikk middels pluss etter planen. Vi
danset i sanden, Beck og jeg. Vi lekte spaca, så lost (så prison break
hehe), så urbane hippier som vil finne seg selv til tross for lav
motivasjon. Neste dag skrev jeg en kronikk hvor jeg stilte meg kritisk
til meg selv og oppførselen min den siste uka. Beck ble dritsur og mente
han «mista trua» (søkte det opp på Urban Dictionary, men det fantes
ikke på engelsk. Kanskje han hadde flere norske venner enn bare meg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar